Lie Øyen arkitekter . photos: © Erik Sæter Jørgensen . © Lie Øyen arkitekter
Bores beach is a long, fine-grained sand beach with an infinite horizon out at sea, popular among local sunbathers, dog-walkers and surfers. We wanted the project to fit in with the local, site specific materials of the landscape and still have a specificity of its own. It is constructed in concrete and glass, a massive object that will weather over time. We wanted the building to highlight and frame the surrounding nature, and that the functionality of the building could ease and enhance the visitors experience of the beach.
The tourist road service building comprises of a series of features such as toilets, outdoor showers, sitting benches and waste management facilities. Each feature branches off from a main ramp, creating a set of angles that add spatial complexity to the otherwise minimal construction. Apart from concrete, the building incorporates few other materials: the walls and ceiling of the toilets are covered in aluminum boards. Additionally, frosted glass doors have been added to the toilets to allow daylight to enter during the day and to light up the exterior during night.
The geometric construction creates spaces for shelter from wind or rain, and the toilets are the only parts of the building that contains both floors, walls and ceiling. Throughout the construction, walls, ceiling or floor is left open to frame or emphasize a part of the landscape, the horizon or the sky.
_
På Jærstrendene er sanden et hovedelement, og det går lange linjer mellom himmel og hav og land. I det store, åpne landskapet var ambisjonene at prosjektet skulle ta plass uten å ruve. Vi ønsket at bygget skulle fremheve og ramme inn naturen omkring, og at det å bevege seg i og bruke funksjonene skulle forsterke opplevelsen av stedet. Servicebygget er lagt til adkomsten til stranda fra parkeringsplassen, og rommer funksjoner som utedusj, toaletter, sittemøbler og avfallshåndtering. Samlingen av funksjoner som var ønsket, forgrener seg fra en rampe i vinkler som gir en viss romlig kompleksitet. Det blir et arkitekturelement som man kan bruke på mange måter. Bortsett fra plasstøpt og bordforskalet betong, er det få materialer: Innsiden av toalettene er kledd med aluminiumsplater både som gulv, tak og vegger. Frostede glassdører inn til toalettene gjør at det kommer dagslys inn om dagen, og utsiden lyses opp om natten. Parkeringsplassen for over to hundre biler, er avgrenset av et kjede av lokal rullestein og ovale felter beplantet med stedegen sandhjelme. Feltene omkranser fundamentrester fra en gammel betongmast-konstruksjon fra andre verdenskrig, som nå i ferd med å gro sammen med de grønne engene omkring. Landskapsgrepet og arkitekturen skal tåle at landskapet endrer seg og at sanden blåser høyt og lavt. I prosjektet kan man stå ulike steder i ly for vind, noen plasser kan man stå i ly for regn, men man er ikke lukket inne med mindre man skal bruke toalettet. Det er en sammensetning av rom med tak og gulv og vegger, men alle steder er det også åpent, taket er skjøvet til side for himmelen eller veggene mangler slik at gulv og tak kan ramme inn horisonten. Betonggulvet er hevet opp fra grusplassen og veggene reist monolittisk opp fra grusen. Når man er på rampen, under taket eller langs veggen, dannes det utsnitt av landskapet omkring som forsterkes av linjene i den enkle geometrien.
